Kjøreglede og turglede kan kombineres. Med ny (pent brukt) motorsykkel, påmontert romslige bagasjebokser, så åpnet det seg nye muligheter tilå utforske nye plasser. I august 2012 var det på tide å pakke ned sovepose og hengekøye, finne frem hjelm og kjøredress, og se hvor veien endte.
Kjøregleden er ikke nødvendigvis å gi full gass på motorveien, men finne de små og svingete veiene som jeg vanligvis ikke kjører på. Denne turen siktet jeg mot Tonstad. Ved Helleland starter riksvei 42, passe smal og med mange herlige svinger. Her er det definitivt best å bare ha to hjul på kjøretøyet.
Like før Tonstad ligger Nespervannet. Her hadde jeg lyst til å kjøre innover, men veien som går langs vannet er stengt med bom. Kanskje en ide å ta med trøsykkelen med en anledning, for motorsykkelen kom ikke forbi bommen. Helt ved starten av vannet er det en demning, og her passet det godt å campe for natten. Motorsykkelen ble parkert, og kjøredressen, som er for stor til å passe i bagasjeboksene (sa jeg ikke nettopp at de var romslige?), ble fint lagt inn i en stor plastsekk. Så slapp jeg at natteduggen gjorde den våt og kald til neste morgen.
Få meter fra parkeringsplassen stod et par trær i passelig avstand, og hengekøya kom raskt på plass. Der ble jeg påminnet om ulempene med å campe nær vann, og fordelene med å ha myggnetting på hengekøya. Lufta ble nesten mettet av mygg og knott som var på jakt etter noe å spise. Eller rettere sagt: Noen å spise. Siden det bare var meg i nærheten, så søkte de fleste mot meg. Heldigvis så ble det tid til å ta noen stemningsbilder før jeg måtte rømme inn under myggnettingen.
Neste morgen var det en kort kjøretur ned til Tonsdad Bakeri. Frokost ble kjøt inn, og fortært sittende i solen på utsiden. Perfekt start på dagen.
Videre gikk turen oppover mot Sinnes, og deretter til Suleskard. Jeg kjørte nesten helt til Brokke, før det var på tide å snu, og sette kursen hjemover. Første tur med mc og hengekøye ga absolutt mersmak.
