Alene på veien
Det er nok ikke lov å klage på det som var det største problemet på denne turen, nemlig
varmen. Heldigvis var det bare et problem når jeg stod i ro og ventet på å kjøre av ferger, eller på grønt lys. Fartsvinden ga god nok kjøling til at det bare var herlig, og så var det fritt frem til å kunne nyte Norge på sitt vakreste.
Turen gikk over 4 dager og hvorfor timingen ble perfekt, kommer jeg tilbake til. Det tok ikke mer enn et par dager før jeg mistet tallet på hvor mange fergeturer det ble – men de var nå uansett perfekte til å kunne gå av motorsykkelen og strekke litt på føttene.
Første ferge var i hvertfall mellom Mekjarvik og Arsvågen, og så var det full fart (så full som fartsgrensen tillot) oppover mot Odda.
Dagsetappene blir litt kortet ned når jeg hele tiden ser flotte utkikkspunkt og må stoppe for å finne frem fotoapparatet. Første stopp ved Låtefoss, før Odda, og så var det ikke mange kilometer etterpå før Folgefonna gjorde ennå et fotostopp helt nødvendig.
Dag 1 endte på Sogndalstrand, og jeg fant overnatting på internatet til Sogndal Folkehøyskole. Internatet drives som et sommerhotell, og selv om prisene er langt unna vanlige hotellpriser, så var det ikke noe å utsette på standarden. Etter en god natt søvn, og en god frokost, var det på med kjøredress og hjelm og turen gikk oppover riksvei 5 mot Loen. Men først en tur over fjellet og en nydelig nedstigning mot Utvik.
Målet for andre dag var Atlanterhavsveien. Det ble et langt strekk, og pausene ble stort sett tatt på ferger og når det var nye spennende fotomotiv. Turen gikk via Stranda, og videre innover Alvdal. Denne dalen gir en herlig kjøretur, slak stigning oppover fjellet, før rasteplassen ved Trollstigen. Her er det helt nødvendig å stoppe og se seg litt om. Det er mye turister, men likevel såpass romslig at det ikke virker som en turistfelle. Rasteplassen er nydelig tilrettelagt, og utkikkspunktet nedover Trollstigen bør alle få med seg.
Det ble ettermiddag før jeg kom fram til de berømte broene ved Atlanterhavsveien, og etter litt kartlesing, valgte jeg å kjøre nedover mot Molde. Her var det ledig rom på Thon hotell. Så ble det tid til en liten rusletur i byen – og litt mat med tilhørende drikke.
Neste morgen var det rett på fergen, og over til Vestnes. Nå var
framhjulet vendt mot Stavanger, men først skulle jeg innom Geiranger. Turen inn var herlig, herlige svingete veier, mc-førerens drøm. Men selve Geiranger var en blandet opplevelse. Området er spektakulært, med bratte fjell og lange fjorder. Men her smaker det turisme. Et par cruisebåter fylte opp havnen, og titalls turistbusser fylte opp parkeringsplassene og deler av veien. Fint å ha en smal motorsykkel og kunne tråkle seg forbi, mens de med bobiler og campingvogner stanget i kø.
Etter Geiranger fulgte jeg riksvei 15, god og svinget, perfekt for mc.
Denne veien møtte E39, som ble traseen videre hjemover. Når kvelden kom, nærmet jeg meg Bergen, og fant et hotell litt nord for byen. Det er en viss forskjell å kjøre E39 fremfor de smale riksveiene. Ikke så spennende å kjøre på, men en kommer i det minste raskt fremover. Siden hovedveien går igjennom Bergen, så passet det godt med en stopp ved Bryggen. Være turist, og se på alle de andre turistene.
Mellom Bergen og Stavanger var det få stopp. Et par fergeturer, en del kilometer og på ettermiddagen kunne jeg lesse av bagasje fra sykkelen, og parkere den på sin vante parkeringsplass. Timingen var som sagt perfekt: En halv time etter motorsykkelen ble parkert, så kom skyene trekkende inn, fulle av regn. Regnklærne mine ble liggende ubrukt i bagasjen hele turen.
