Utrolig hvor mye det g\u00e5r an \u00e5 f\u00e5 med seg i l\u00f8pet av et d\u00f8gn. <\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r v\u00e6rmeldingen lover sol og varme de neste dagene, og det er mulighet for \u00e5 ta et par dager fri, da er det bare \u00e5 pakke det n\u00f8dvendigste, og f\u00e5 p\u00e5 kj\u00f8rekl\u00e6rne. Heldigvis, det har blitt s\u00e5pass livserfaring etterhvert, at jeg ikke tar prognosene fra meteorologene helt bokstavelig. S\u00e5 sammen med sovepose og hengek\u00f8ye, havnet ogs\u00e5 regnkl\u00e6rne. Det var ikke s\u00e5 mange timer etter starten, at det var n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 noe vanntett. <\/p>\n\n\n\n
Styrtregnet gikk raskt over til lettere regnbyger, og sommervarmen holdt stand. Med andre ord: Stort sett t\u00f8rre veier, og en behagelig tur. Ved \u00d8len var det p\u00e5 tide \u00e5 forlate hovedveien, og ta riksveien mot Sandeid, og videre mot Sauda. <\/p>\n\n\n\n\n\n\n
Veien mellom Sauda og R\u00f8ldal er tilsynelatende laget for \u00e5 kj\u00f8re motorsykkel. Svingete vei, som snor seg igjennom landskapet, gradvis oppover fra havkanten ved Sauda, og til nesten 900 meters h\u00f8yde ved Svartavatnet. F\u00f8rste stopp ble ved Almannajuvet. Her er minner om gammel gruvevirksomhet, og nylig \u00e5pnet ogs\u00e5 et opplevelsessenter for turister og andre interesserte.<\/p>\n\n\n\n
Kj\u00f8reruten var ikke n\u00f8yere fastsatt enn at en sidevei ved Hellandsbygd ogs\u00e5 m\u00e5tte utforskes. Den avstikkeren endte ved demningen til Slettedalsvatnet. Det er stort sett hytter der, men ogs\u00e5 et ski-anlegg, som heldigvis hadde et stort overbygg. Passet perfekt, n\u00e5r en lett regnbyge gikk over til \u00e5 bli kraftig og intens. Litt foruroligende, med regnbygene, med tanke p\u00e5 at jeg hadde lagt opp til \u00e5 sove ute, i hengek\u00f8ya. F\u00f8r turen, s\u00e5 hadde jeg funnet en mulig plass \u00e5 overnatte. Det var ikke s\u00e5 langt unna Hellandsbygd, s\u00e5 jeg bet meg merke i skiltet som sa «rom» – greit \u00e5 ha en retrettmulighet hvis alt g\u00e5r p\u00e5 tverke.<\/p>\n\n\n\n
Litt flaks skal man jo ha. Det viste ikke p\u00e5 kartet, men jeg hadde sett meg ut en overnattingsplass med overbygg. Kraftstasjonen ved Dalvatnet har en bygning som st\u00e5r p\u00e5 en sterkt skr\u00e5nende plass. Ene enden stod st\u00f8ttet opp p\u00e5 s\u00f8yler, og under der kunne jeg binde fast hengek\u00f8ya, vel vitende om at regnet ikke kom til \u00e5 bli et problem. Helt perfekt, og med en avslappende sildring fra bekken ved siden av. N\u00e5 var det klart for litt kveldsmat, og en god natt s\u00f8vn.<\/p>\n\n\n\n
Det som f\u00f8rst virket som en avslappende silidring, endret seg markant utover kvelden. Det virket som om kraftstasjonen hadde satt i gang maks produksjon av str\u00f8m, for n\u00e5 h\u00f8rtes det mer ut som en foss ved siden av meg. Vannstr\u00f8mmen var intens, og jeg begynte \u00e5 tenke p\u00e5 hvorfor bygningen stod p\u00e5 s\u00f8yler, og ikke gikk helt ned til bakken. Hvor mye vann kunne det komme her? Vannstanden nedenfor steg litt i l\u00f8pet av natten, men ikke s\u00e5 mye at det p\u00e5virket meg. Eller, det gjorde jo det, for st\u00f8yen var intens nok til \u00e5 forstyrre nattes\u00f8vnen vesentlig.<\/p>\n\n\n\n
Klokka var ikke s\u00e5 mye mer enn 6, f\u00f8r jeg gav opp \u00e5 sove mer. En liten matbit, og s\u00e5 ble alt pakket ned og jeg var klar for turen videre. Ved Svartevatnet var det fascinerende \u00e5 se demningen som gikk over dalen, og som ogs\u00e5 fungerte som en vei. En smal vei. Selv om jeg kj\u00f8rte motorsykkel, s\u00e5 var jeg glad jeg var over demningen i det en stor trailer kom i mot. <\/p>\n\n\n\n
7 – 8 kilometer etter Svartavatnet, s\u00e5 begynte nedstigningen mot R\u00f8ldal. Igjen: Herlige veier som snor og vrir seg nedover fjellsiden. P\u00e5 slike veier er det to hjul som gjelder! Nede i R\u00f8ldal er det sivilisasjon nok til at det g\u00e5r an f\u00e5 seg b\u00e5de kaffe, varm sjokolade og nystekte skoleboller. Akkurat det man trenger for en ny dag p\u00e5 motorsykkelen.<\/p>\n\n\n\n
Det ble \u00e5 f\u00f8lge riksvei 13 hjemover. En liten stopp ved bygdemuseet Kolbeinstveit, f\u00f8r jeg valgte veien over Gullingen. Jeg klarer ikke \u00e5 st\u00e5 over slike fjellpass, og det er en fin avveksling til hovedveien. <\/p>\n\n\n\n
![\"Imsland\"](\"https:\/\/photo.tumert.com\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/mc1.jpg\" "\\"Idyll")
<\/a><\/div><\/div><\/a><\/div><\/div><\/a><\/div><\/div>